Historien om Fritzøe Gård

Med sine sterke bånd og sitt langvarige engasjement i Larvik-regionen, har Treschow-familien etablert seg som en solid næringslivsaktør på Østlandet. Historien skriver seg tilbake til midten av 1800-tallet og utgjør et solid stykke norsk næringslivshistorie.

I mange tiår har Treschow-familiens satsninger skapt hundretalls trygge og gode arbeidsplasser i Larvik. Det startet med utvinning av jernmalm ved Farriselva og tilhørende skogsområder. Mot andre halvdel av 1900-tallet ble det mer fokus på trelast og trevirke, der femte generasjon av Treschow-familien bygget opp et industriimperium rundt Farriselva. Her lagde man cellulose, som igjen ble omgjort til papir.

Fra jern til gårds- og jordbruk

Etter hvert som etterspørselen for papir og cellulose minket, bestemte familien seg for å satse på gårds- og jordbruk. I 1968 bygget man Norges største og mest moderne fjøs, med plass til 200 melkekuer. Fjøset ble drevet såpass effektivt at man nådde melkekvotene fort, og derfor aldri fikk utnyttet kapasiteten maksimalt. I tillegg ble det i løpet av 1980-tallet innført omfattende arbeidstidsrestriksjoner, og familien måtte derfor investere tungt i automatisering. Det var utfordrende for femtegenerasjon Treschow å drive jordbruket lønnsomt.

Storbrannen

Pappa Gerhard Åge Treschow ville trekke seg tilbake og hadde sett seg ut datteren Scilla til å overta gårdsdriften. Hun var nyutdannet agronom og sto klar til å overta stafettpinnen etter en velfortjent ferie. Men omtrent samtidig som Scilla satte seg på flyet utenlands, var katastrofen et faktum. En storbrann på Fritzøe Gård jevnet det 5.500 kvadratmeter store fjøset med jorden på 35 minutter og 520 kyr omkom. Scilla kom hjem til et nedbrent landskap på Fritzøe Gård og måtte tenke nytt.

Golfbanen kom til

En ekspertgruppe så på mulighetsrommet og konkluderte: Bygg en golfbane! Som sagt, så gjort. I henholdsvis 1993 og 1994 åpnet 9-hulls og 18-hullsbanen, som fortsatt eksisterer i beste velgående. Andre deler av gården er videreutviklet med blant annet en friluftsbarnehage og et yogasenter. Siden 2015 har familien årlig leid ut deler av grunnen til Stavernfestivalen – én av Norges største musikkfestivaler med mellom 80.000 og 100.000 publikummere over fire dager.

Det er dagens situasjon. Men gründerhjertet til Scilla har mer på lager. De to barna Fritz og Lulla har flyttet hjem og er klare til å bidra. Så hvordan skal morgendagens Fritzøe Gård se ut?

Familien har et inderlig ønske om å utvikle gården til en fullverdig destinasjon med opplevelser og innhold som tiltrekker seg både lokale, nasjonale og internasjonale gjester.